 |
|
|
 |
|
Lappejentas Chira-Min Mira
TIL MINNE OM MIRA
|
|
|
|
Hvor lang tid går det før man kan se på bilder av sin beste venn uten å gråte?
Høyt elsket, dypt savnet...hver dag....håper du har det fint der du er? At de har en deilig varm ovn i hundehimmelen...vi har fått varmepumpe her, så det hadde du nok ikke likt.....ingen fyring her nå.....
Shaggy ligger alene foran ovnen nå, tror nok han savner deg....han bryr seg ikke om det brenner i ovnen eller ikke, han ligger der av gammel vane han...vi ble vel enige du og jeg om at katter ikke er helt smarte....hehe...
Ask har lett masse etter deg, han sov lenge i ditt bur, ville nok kjenne lukten din.....savner deg fælt han....
Embla har blittt sjefen i huset nå, så stakkars Ask må bare lye...og hun er til og med blitt bedre en han til å stjele...så han surmuler litt..likte nok bedre når du var sjef ja..
Nå har jeg bestilt et kjempestort lerret med bilde av deg på...skal henge på soverommet mitt det....så kan jeg se deg hver dag vennen...
Savner deg Mira!
Lappejentas Chira- Min Mira
I dag 24 juli 2008, måtte verdens vakreste og snilleste hund gi fra seg livet.
Bare en hund" er det mennesker som sier.
Er det "bare" at et annet liv har sluttet seg til mitt? at en hale klapprer i gulvet av glede bare av å høre min stemme? At en snute fortrolig stikker seg inn i min hånd? at to øyner røper meg verdener av tillit og hengivenhet?
Det er ikke bare en hund, det er selve livet...........
Nå er det ikke lengre en hale som klaprer av glede bare av å høre min stemme, ingen varm snute som borer seg under min arm for å få kjærlighet, to øyner fulle av stjerner ser ikke mer. Du gav oss din tillit, men vi måtte ta ditt liv....du vil aldri bli glemt, savner deg så mye Mira...
Mira hadde sitt første epilepsi anfall for ca et halvt år siden, dere har sikkert lest om det, en grusomm opplevelse. Etter det har det bare gått slag i slag med nye anfall. Mira ble svært påvirket av anfallene, og ble redd og nervøs. Jeg kunne ikke gå fra henne, og hun begynte å glefse etter andre visst de prøvde å ta henne bort fra meg. Hun ble så usikker, og hadde det ikke godt med seg selv lenger. Etter lange samtaler med veterinæren og mange månders betenknings tid, tok jeg det tøffe valget. Og i dag tok vi farvel hos dyrlegen.
Mira fikk sin yndlingsmat, som selvsagt er våtfor for katt...hehe, mira elsket å stjele katte mat...så fikk hun sitte foran i bilen på turen ned, som en ekte dronning. Hos dyrlegen fikk hun sovne i fanget mitt før sprøyten ble satt. Jeg klarte å beholde roen så Mira fikk en trygg og kjærlig avslutning.
Nå har et hjerte av gull sluttet å slå, men mitt banker fortsatt, og der vil det alltid være en plass for "min Mira".
Til Mira........Minnefilm om mira..
http://picasaweb.google.no/www.lappevennen.dk
/BildeFilmer/photo#5230687467757226338
Husk å støtte epilepsiforskning på hund!!!
Livet etter Mira
Dagene etter at jeg avlivet Mira har vært tunge. Mira forsvant så alt for tidelig. Sorgen kjennes best når jeg oppdager at jeg bare trenger å fylle 2 matskåler, og når jeg for ørtende gang må gå inn igjen med det "tredje" båndet før turene våre. De tar tid å omstille seg, jeg snur meg alltid rundt for å se etter henne, men hun er ikke der. Det er utroligt tomt i forsete på bilen der Mira pleide å trone som en dronning. Når jeg har vært på badet er det ikke lenger vanskelig å få opp døra, det ligger ingen pelsball og venter på meg lenger...
En seng står tom......og Miras halsbånd henger stille på knaggen sin.................
|
|
|
|
|
|
|